Hva en T-skjorte ville fortelle deg hvis den kunne snakke
Hei! Jeg er en T-skjorte, og jeg har en ganske spesiell historie å fortelle deg
La oss gå tilbake til begynnelsen.
Ser du, jeg kan se ganske fin ut, men jeg er laget av polyester, noe som betyr at jeg i bunn og grunn er plast.
Og hvor kommer plasten fra?
Olje og gass, min venn.
Men hvor, nøyaktig, kommer materialet mitt fra?
Ditt gjett er like godt som mitt. Fast -fashion produsenterne liker å holde den informasjonen skjult. Det er som deres lille hemmelighet
Visste du at det hvert år kreves rundt 342 millioner fat olje for å produsere alle de syntetiske fibrene som meg?
Men her er greia: Jeg er ikke bare din gjennomsnittlige T-skjorte. Jeg kommer pakket med tungmetaller, ftalater, formaldehyd, kjemiske farger og mye mer. Høres fancy ut, ikke sant?
Nå lurer du sikkert på hva alle disse kjemikaliene gjør i meg, ikke sant? La meg forklare det for deg:
Tungmetaller som bly, krom og antimon brukes i fargestabiliseringsprosessen. Men her er greia – de utgjør en alvorlig fare ved kontakt med huden din. De kan påvirke hjernen, nyrene, leveren, reproduksjonssystemet og til og med svekke immunforsvaret ditt.
Så har vi ftalater, de listige mykningsmidlene som brukes til å trykke bilder på klærne. De er ikke bare kreftfremkallende; de påvirker også hormonene dine. Faktisk har studier koblet dem til tidlig død av hjertesykdommer i visse aldersgrupper.
Og la oss ikke glemme formaldehyd – kjemikalien ansvarlig for den “nye kleslukt”. Den er ikke bare irriterende for lungene når den inhaleres; den kan også forårsake astma, kvalme og hudirritasjon.
Nå, forestill deg dette:
Jeg ligger på gulvet i et systue i Bangladesh. Det er glovarmt, med dårlig ventilasjon, giftig fiberstøv som flyter rundt, og ingen rennende vann i sikte. Kvinnen, eller mest sannsynlig et barn, som syr meg.
Hun vil tjene noen få cent for sitt harde arbeid. Og mens rotter og insekter lusker i nærheten, har jeg heldigvis blitt sprøytet med spesielle kjemikalier for å holde dem unna!
Ok, la oss forlate Bangladesh – jeg er på vei til Europa nå! Tettpakket i en container med andre klær og pakket inn med mye plast. Men her er greia: det meste av denne plasten vil bli kastet så snart vi når destinasjonen vår.
Neste stopp? Hyllene i en butikk, klar for deg å plukke meg opp. Ingen har vasket meg siden tiden min i systua i Bangladesh, men la oss ikke bekymre oss for de detaljene!
“Hei, Kari! Sjekk meg ut!” roper jeg, i håp om å fange blikket hennes. Vi møttes i en fast-fashion motebutikk, der jeg var priset ned med rabatt. Hun trodde hun hadde funnet et flott tilbud og impulsivt tok meg med hjem.
Jeg var begeistret for å ha funnet en eier! Men dessverre blir håpet mitt knust når hun finner meg ubehagelig, synes jeg lukter litt rart, og kaster meg etter bare en gangs bruk.
Og slik, blir jeg kastet bort. Men hva skjer med meg etterpå?
Jeg kunne ende opp med å bli brent, slik som 25% av tekstilavfallet globalt, og slippe ut giftige stoffer i luften. Eller havne blant de 57% av klærne som ender på søppelfyllinger, aldri å bli gjenbrukt eller resirkulert.
Bare i Norge alene møter 50 millioner tonn klær den samme skjebnen hvert år. Halvparten av dem er fortsatt i god stand, men de får aldri en ny sjanse.
Så her ligger jeg, med god tid på mine hender. Ser du, jeg er ikke nedbrytbar. Det vil ta meg minst 500 år å brytes ned.
Kanskje jeg en dag møter Karis tipp-tipp-tipp-oldebarn og forteller henne historien om hennes forfedres flyktige lykke da vi var sammen for et kort øyeblikk. Jeg vil fortelle henne hvor billig og enkelt det var å velge meg
Vil hun tilgi Karis generasjon for rotet de har etterlatt seg? Det kan jeg ikke fortelle deg.
Alternativ avslutning
Men min historie trenger ikke å ende slik! La oss gå tilbake til Karis beslutning om hva hun skal gjøre med meg. Hun kjøpte meg impulsivt, og bestemte seg deretter for at hun ikke ville ha meg – det er greit, det skjer med de beste av oss! Det hun kunne ha gjort annerledes på dette tidspunktet er å ha donert meg i stedet for å kaste meg bort.
La oss forestille oss at hun gjør akkurat det! Hun tar klær fra garderoben sin som hun ikke er glad i, pakker oss pent inn og donerer oss til en av Norge Girs klesinnsamlings bokse. I dette scenariet tilbringer jeg omtrent en uke i innsamlingsboksen og venter
Deretter kommer en sjåfør fra Norge Gir og tar meg inn i varebilen sin. Ved dagens slutt vil han pent pakke meg i en tilhenger med tonnevis av andre donerte klær.
Når tilhengeren er full, vil en lastebil ta meg med på en tur til et stort sorteringsanlegg i Polen, der jeg vil bli kategorisert i en av mange forskjellige kleskategorier. Derfra begynner mitt andre liv! Jeg vil bli sendt til en second-hand butik. Mest sannsynlig vil jeg bli i Europa, men jeg kunne også reise litt lenger og ende opp i Afrika!
På den måten vil jeg kunne tjene min nye eier i, hvem vet, kanskje til og med noen år. Og en annen T-skjorte trenger ikke å produseres for å erstatte meg, noe som sparer miljøet for mange ressurser som CO2 og giftige kjemikalier som ville blitt sluppet ut i luften, og mange liter vann som ville blitt brukt i prosessen!
Hvilken avslutning velger DU?
/Patrycija Hajrych/
==================================
Videre lesning (tilgang: mai 2024):
1. Mer om sammenhengen mellom fossile brensler og mote: https://www.youtube.com/watch?v=hru-AtVeudc
2. Synthetics Anonymous 2.0: Motes vedvarende plastproblem (2022), https://changingmarkets.org/report/fossil-fashion-todays-fashion-industry-has-become-synonymous-with-overconsumption-a-snowballing-waste-crisis-widespread-pollution-and-the-exploitation-of-workers-in-global-supply-chains-w/
3. Om stoffer som finnes i klærne våre: https://goodmakertales.com/toxic-and-dangerous-chemicals-in-clothes/
4. Situasjonen til ansatte i rask mote: https://cleanclothes.org/poverty-wages
5. Forholdene i raske motefabrikker: https://silae.medium.com/investigating-some-key-issues-in-the-fashion-industry-e4e045ccf6b5
6. Rask mote og transport https://edmondclimate.com/the-impact-of-transport-in-the-fashion-industry/
7. Hvorfor du bør vaske klærne før du bruker dem, hvis du kjøper dem fra rask mote-merker: https://wwd.com/feature/wash-new-clothes-before-wear-fast-fashion-secondhand-textiles-testing-1234991679/
8. Tekstilavfallstatistikk: https://www.businesswaste.co.uk/your-waste/textile-recycling/fashion-waste-facts-and-statistics/
9. Tekstilavfall i Norge: “Kartlegging av brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge” https://uffnorge.org/wp-content/uploads/2018/12/Kartlegging-av-brukte-tekstiler-og-tekstilavfall-i-Norge-KAJ.pdf
10. Forskjellige materialers nedbrytningstid https://twinenviro.com/2019/10/11/how-long-does-it-take-to-decompose/